LANGLOFTET PÅ SEVLE (Sevleburet)

Ingen vet helt sikkert den eksakte alderen til langloftet / Sevleloftet, men vi vet at det er en veldig gammel hustype som det bare er noen få igjen av i Norge, dvs. tre - og alle tre befinner seg i Nore og Uvdal kommune. Man antar at loftet er fra omtrent samme tid som den store tømmerlåven på Sevle. Sevleloftet er det eneste i sitt slag, dvs. som har beholdt den opprinnelige formen og er såpass middelaldersk i sin form. Av fagfolk blir det også vurdert som et av de vakreste. I boken “Stav og laft i Norge” står det: “Som type peker langloftet langt tilbake i norsk historie, mot de kongelige hallene i vikingetiden. Et rom oppe har innebygde sengesteder med tydelig middelalderpreg. På middelalder tyder også tømmerets innpasning i beiteskiene nede. Men lafteformen viser yngre trekk (muligens 1600). Er den senere datering riktig, må det i hvertfall sies at Sevleloftet står som kronen på verket i utviklingen av en edel bygningstype”.

I verket “Norske tømmerhus frå mellomalderen” av Arne Berg står følgende å lese om loftet: “Stabburet på Sevle er av somme forskarar rekna for å vera frå mellomalderen. Men andre hjeld det for å vera yngre. Det kan også her vera grunn til å sjå på særkjenna på nytt. Loftet høyrer til gruppa “langloft”. Her er det to sidestilte rom i første høgda og tre rom i rad i andre. At den tømra kjernen ikkje fluktar i begge høgdene, kan ein stundom sjå; men ikkje at det alt frå første stund av er gjort arkitektonisk medvite som her”. Videre står det: “Hilmar Stigum finn og at beitskiene “har et så alderdommelig preg at loftet å være betydelig eldre” - dvs. eldre enn novformene skulle tilseia. Han finn at beitskiene “kan vanskelig tenkes å være laget så sent som i begynnelsen av 1600-årene”.

I boken “Fortids Kunst i Norges Bygder” sier Johan Meyer: “På Sævli i Nore treffer vi et merkelig loft. Det er betydelig yngre enn Kravikloftene og møter oss i motsetning til disse på det nærmeste i oprindelig skikk, dog nu satt på stabber. Dette skjedde visstnok i 1798. Ved den anledning blev de mektige veggsviller flyttet ned i stabberosten. Svalgangene synes samtidig fornyet. Men disse lempinger er utført på så nennsom måte, at bygningens utseende ikke led skade. Det er nærliggende å betegne loftet som det staseligste innen sin type i hele Norge”.